Hva er mareritt?

Av Isjas-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Et mareritt er en drøm så intens av frykt, angst eller ubehag at den ofte vekker deg – gjerne med hjertet dunkende. Mareritt kan bety at følelser, stress eller inntrykk fra hverdagen bearbeides mens du sover, og de aller fleste opplever det fra tid til annen uten at det betyr noe alvorlig.

Nesten alle voksne drømmer mareritt innimellom, og de fleste barn opplever det enda oftere. Et mareritt skiller seg fra en «vanlig» litt ubehagelig drøm ved at frykten er så sterk at den setter i gang kroppens alarmsystem – hjertebank, svette, en følelse av å ikke få puste – og at du gjerne husker den svært tydelig etterpå. Det er ubehagelig der og da, men et mareritt er i seg selv ikke farlig.

De fleste marerittene handler om ting vi er redde for å miste kontroll over: å bli jaget, å falle, å ikke rekke noe, eller å oppleve at noen vi er glad i er i fare. Dette gjør mareritt til noen av de mest studerte drømmene innen søvnforskning, nettopp fordi de er så tydelig knyttet til følelsesregulering.

I denne artikkelen ser vi på hva mareritt kan symbolisere i tradisjonell drømmetolkning, hva psykologien sier om hvorfor vi drømmer vondt, hvilke typer mareritt som er vanligst, hvordan et mareritt skiller seg fra natteskrekk, hva du selv kan gjøre for å få færre mareritt, og når det kan være lurt å søke hjelp.

Hva symboliserer mareritt i drømmer?

I eldre folketro ble mareritt ofte forklart som besøk av onde ånder eller «mara» – et vesen som satte seg på brystet til den sovende og fremkalte kvelningsfølelse (derav det norske ordet «mareritt»). Denne folketroen finnes i variasjoner over hele verden, og den fanger noe gjenkjennelig: følelsen av å være fanget og handlingslammet midt i en drøm.

I mer symbolsk drømmetolkning tolkes mareritt ofte som et signal om at noe i livet føles uhåndterlig – en konflikt, en frykt eller en forandring du ikke helt har bearbeidet ennå. Det som jager deg i drømmen, tolkes gjerne som noe du unngår å forholde deg til i våken tilstand, mens det å falle kan tolkes som en frykt for å miste kontroll eller status.

Det er verdt å presisere: et mareritt varsler nesten aldri noe konkret som kommer til å skje. Det er ikke et budskap fra fremtiden, men et bilde på følelser som allerede er der. Hvis du er nysgjerrig på hvor denne typen symboltolkning kommer fra, kan du lese mer om hva drømmetydning egentlig er og om Jung og arketyper i drømmer.

Hva sier psykologien om mareritt?

De fleste drømmer, inkludert mareritt, oppstår i REM-søvn – søvnfasen der hjernen er svært aktiv og hvor følelser og minner ser ut til å bli sortert og bearbeidet. Én utbredt teori er at mareritt er hjernens måte å øve på trussler og vanskelige følelser i et trygt rom, slik at vi står bedre rustet til å håndtere dem våkne. Vil du lese mer om selve søvnfasen mareritt oppstår i, kan du se hva REM-søvn er.

Det finnes flere vanlige årsaker til at mareritt dukker opp hyppigere i perioder:

• Stress og bekymring – jobbpress, økonomi eller relasjoner fyller tankene på dagtid, og dukker ofte opp igjen som utrygge bilder om natten.
• Traumer – etter en påkjenning kan hjernen «repetere» følelsen i drømmen. Hyppige, intense mareritt er et kjent symptom ved posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
• Søvnmangel og uregelmessig søvn – for lite søvn eller ustabile leggetider kan gjøre REM-søvnen mer intens og drømmene mer urolige.
• Feber og sykdom – forhøyet kroppstemperatur er en kjent utløser for spesielt levende og ubehagelige drømmer, særlig hos barn.
• Alkohol og enkelte legemidler – alkohol før leggetid forstyrrer søvnmønsteret, og noen medisiner kan påvirke hvor livlige eller ubehagelige drømmene blir. Les mer om hvordan mat, alkohol og medisiner kan påvirke drømmene dine.

Det finnes ingen fasit på hva ett enkelt mareritt betyr. Men gjentar de samme temaene seg over tid, kan det være verdt å kjenne etter om det er noe i hverdagen som trenger oppmerksomhet – ikke fordi drømmen «varsler» noe, men fordi den kan speile noe du bærer på. Vil du lese mer generelt om hvorfor hjernen drømmer i det hele tatt, kan du se hvorfor vi drømmer.

Vanlige varianter av mareritt

Mareritt kommer i mange former, og enkelte typer er så vanlige at de har fått egne artikler hos oss. Her er noen av de mest kjente variantene:

• Å bli jaget eller fanget – et av de aller vanligste marerittene, ofte tolket som en følelse av å ikke kunne unnslippe et problem. Les mer om å drømme om å bli fanget og å drømme om å bli jaget.
• Monstre og skumle skikkelser – kan symbolisere noe truende eller ukjent. Se å drømme om monster.
• Mørke og det ukjente – ofte knyttet til usikkerhet eller ting du ikke har oversikt over. Les å drømme om mørke.
• Krig og kaos – kan speile indre eller ytre konflikt. Se å drømme om krig.
• Å gråte i drømmen – ofte tegn på at følelser som er undertrykt på dagtid, får utløp om natten. Les å drømme om å gråte.
• Å falle, drukne eller miste kontroll – klassiske marerittemner. Se å drømme om å falle og å drømme om å drukne.
• Sykdom, skade eller død – skremmende i drømmen, men tolkes nesten aldri bokstavelig; oftere som symbol på forandring eller avslutning av en fase. Se å drømme om å dø.

I tillegg finnes det egne søvnfenomener som ofte forveksles med vanlige mareritt, som søvnparalyse og natteskrekk, som vi ser nærmere på under.

Mareritt eller natteskrekk – hva er forskjellen?

Mareritt og natteskrekk (nattredsel) blandes ofte sammen, men er egentlig to ulike fenomener. Et mareritt er en skremmende drøm i REM-søvn: du våkner gjerne av den, husker den ofte i detalj, og blir raskt klar og orientert. Natteskrekk skjer derimot i dyp, ikke-drømmende søvn og kjennetegnes av at personen kan sette seg opp, skrike eller virke skrekkslagen uten å faktisk våkne skikkelig – og vanligvis husker vedkommende ingenting av det etterpå.

Natteskrekk rammer oftest barn og går som regel over med alderen, mens mareritt kan oppstå i alle aldre. Se hele forklaringen i hva er natteskrekk?

Et hverdagseksempel

Tenk deg at du har en presentasjon på jobb i morgen. Du legger deg, sover urolig, og drømmer at du blir jaget gjennom mørke korridorer av noe du aldri ser ansiktet på. Du våkner brått, med hjertet i halsen, og kjenner deg rar resten av morgenen.

Sett i sammenheng er dette et svært vanlig mønster: dagen før inneholdt noe som gjorde deg nervøs (presentasjonen), og natten ga følelsen et bilde – å bli forfulgt av noe uhåndgripelig. Det betyr ikke at noe fryktelig skal skje i morgen, men det kan tolkes som at nervøsiteten trengte et sted å slippe ut. Mange kjenner seg igjen i at slike mareritt dukker opp nettopp i perioder med økt press eller usikkerhet.

Hva kan du gjøre selv med hyppige mareritt?

For de fleste er det ikke nødvendig med noen spesiell «behandling» – gode søvnvaner er ofte nok til å dempe hyppigheten. Noen enkle grep mange opplever som nyttige:

• Legg deg og stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helgene.
• Begrens skjermtid, skumle filmer, nyheter eller alkohol den siste timen før leggetid.
• Skap et rolig, mørkt og passe kjølig soverom – det gir jevnere søvn og færre oppvåkninger midt i REM-søvn.
• Bruk faste avspenningsrutiner før leggetid, som pusteøvelser eller lesing, særlig i perioder med mye stress.

Hvis mareritt går igjen med samme tema uke etter uke, bruker søvnbehandlere av og til bildeøvelse, eller «imagery rehearsal therapy» (IRT): du skriver ned marerittet i våken tilstand og endrer bevisst slutten til noe mindre skremmende, for eksempel at du snur deg og møter det som jager deg. Den nye versjonen øves inn noen minutter hver dag, slik at hjernen gradvis lærer en mindre fryktsom variant av historien – gjerne i samarbeid med helsepersonell.

Når blir mareritt en «mareritt-lidelse», og bør du snakke med lege?

De fleste mareritt går over av seg selv og trenger ingen oppfølging. Men når mareritt skjer svært hyppig, forstyrrer søvnen betydelig over tid, eller gjør at du gruer deg til å legge deg, snakker fagfolk gjerne om en mareritt-lidelse («nightmare disorder») – marerittene har da gått fra å være normale til å tydelig gå utover livskvalitet og dagsform.

Da kan det være lurt å ta det opp med fastlegen eller annet helsepersonell, som kan vurdere om det ligger noe bakenforliggende – som søvnmangel, angst, depresjon eller PTSD – bak. Dette gjelder særlig hvis marerittene er tilbakevendende med samme tema, se tilbakevendende mareritt.

Foreldre lurer ofte spesifikt på mareritt hos små barn, som har sitt eget mønster og egne årsaker. Se barn og mareritt for mer om hvordan du best kan trygge et barn som har våknet av et mareritt.

Ofte stilte spørsmål

Er mareritt farlig?

Nei, et mareritt er ikke farlig i seg selv, selv om det kan kjennes svært ubehagelig der og da. Det er en normal del av hjernens måte å bearbeide følelser og inntrykk på.

Hvorfor husker jeg mareritt bedre enn andre drømmer?

Sterke følelser som frykt gjør at hjernen fester drømmen tydeligere i hukommelsen, og at du ofte våkner midt i den – begge deler gjør at mareritt ofte huskes klarere enn nøytrale drømmer.

Betyr mareritt at noe vondt kommer til å skje?

Nei, det finnes ikke belegg for at mareritt varsler konkrete fremtidige hendelser. De speiler oftere følelser og tanker du allerede bærer på. Les mer om hvorvidt drømmer kan varsle fremtiden.

Hvorfor får jeg plutselig flere mareritt enn vanlig?

Perioder med stress, søvnmangel, store forandringer eller sterke inntrykk (som skumle filmer eller nyheter) kan gjøre at mareritt kommer hyppigere. Se hvorfor får jeg mareritt? for en grundigere gjennomgang.

Er det forskjell på mareritt og natteskrekk?

Ja. Et mareritt er en skremmende drøm du våkner opp av og ofte husker godt, mens natteskrekk skjer i dyp søvn, sjelden huskes etterpå, og ofte ser mer dramatisk ut for andre enn det oppleves for den som drømmer. Se hva er natteskrekk?

Kan mareritt være et tegn på PTSD?

Hyppige, intense mareritt med gjentakende tema kan forekomme hos personer som har opplevd traumer, og er et kjent symptom ved posttraumatisk stresslidelse. Det betyr ikke automatisk at man har PTSD, men vedvarende, plagsomme mareritt etter en vond opplevelse er verdt å ta opp med lege eller psykolog.