Barn og mareritt

Av Isjas-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Barn og mareritt følger ofte hverandre tett, særlig i alderen tre til ti år – det handler som regel om at en travel liten hjerne bearbeider inntrykk, følelser og ny kunnskap om verden, ikke om at noe er galt med barnet.

Nesten alle barn opplever mareritt i perioder. For mange foreldre er det skremmende å bli vekket av et gråtende barn midt på natten, men mareritt hos barn er en helt vanlig del av utviklingen. Fantasien er i full sving, verden er full av nye og uforståelige ting, og drømmene tar ofte tak i nettopp det som er vanskelig å sette ord på om dagen.

De aller fleste mareritt hos barn går over av seg selv etter hvert som barnet blir eldre og får flere verktøy til å forstå og snakke om det som skjer inni dem. Målet ditt som voksen er sjelden å «fikse» drømmen, men å være den trygge personen barnet kan lande hos når natten føles stor.

Hvorfor får barn mareritt?

Mareritt handler tradisjonelt om at drømmen «viser» det barnet er redd for, slik at det kan bearbeides. I et edruelig, psykologisk lys er forklaringen ganske lik: barnehjernen er under rivende utvikling, og REM-søvn ser ut til å spille en rolle i hvordan vi sorterer og lagrer følelsesladde opplevelser. Barn opplever enormt mye nytt – nye ord, nye regler, nye relasjoner – og alt dette skal plasseres et sted.

Vanlige triggere for mareritt hos barn kan være:

• Overganger, som oppstart i barnehage eller skole
• Skremmende historier, filmer eller spill – også det de bare har hørt brokker av
• Konflikter hjemme, mellom foreldre eller søsken
• Uro, sykdom eller endringer i familien
• Rett og slett en for full dag, med lek, inntrykk og lite ro før leggetid

Dette skiller seg fra natteskrekk, hvor barnet virker våkent, redd og utrøstelig, men som regel ikke husker noe om morgenen. Mareritt derimot skjer senere på natten, og barnet våkner ofte helt og kan fortelle om drømmen.

Vanlige varianter av mareritt hos barn

Noen tema går igjen svært ofte i barns mareritt, og kan tolkes som speilbilder av det som opptar dem i våken tilstand:

Å bli jaget eller forfulgt

En av de aller vanligste drømmene i barndommen. Kan tolkes som en følelse av å ikke ha kontroll, eller et press barnet opplever – les mer om å drømme om å bli jaget.

Monstre eller skumle skikkelser

Monsteret er ofte en samlebetegnelse for alt det ukjente og utrygge. Se gjerne drømme om monster for flere tolkninger.

Å bli forlatt eller miste foreldrene

Svært vanlig hos små barn som er i gang med å bli mer selvstendige. Handler ofte om tilknytning og trygghet, ikke om en reell frykt for at noe skal skje.

Å falle

Kroppen kan reagere fysisk under innsovning, og barn husker gjerne kun følelsen av å falle. Les mer om å drømme om å falle.

Mørke og skumle rom

Mørket forsterker fantasien, og mange barn drømmer om å være fanget i mørket eller ikke finne veien. Se drømme om mørke.

Å bli fanget eller sitte fast

Kan tolkes som en følelse av avmakt i en situasjon barnet ikke rår over selv – for eksempel skoledagen eller en konflikt. Les mer om å drømme om å bli fanget.

Hva sier psykologien?

Fra et psykologisk perspektiv er mareritt en helt normal del av barns emosjonelle utvikling. Drømmer ser ut til å hjelpe hjernen med å bearbeide dagens inntrykk og følelser, og siden barn opplever så mye nytt, er det ikke rart at noe av dette dukker opp i skremmende former om natten. Det betyr sjelden at noe alvorlig er galt – oftere at barnet er midt i en travel fase av å lære, vokse og forstå verden.

Alder spiller også inn: mareritt topper seg ofte mellom tre og seks år, når fantasi og virkelighetsforståelse ennå ikke er helt atskilt, og avtar gradvis etter hvert som barnet blir eldre. Får barnet svært hyppige eller intense mareritt over lengre tid, eller virker påfallende engstelig også på dagtid, kan det være lurt å snakke med helsesykepleier eller fastlege for å høre om det er noe å følge opp – ikke fordi mareritt i seg selv er farlig, men fordi det alltid er godt å få trygghet fra fagfolk.

Et hverdagseksempel

Tenk deg en femåring som nettopp har begynt i ny barnehageavdeling. Dagene er fylt med nye ansikter, nye regler og mer forventning om å klare seg selv. En natt våkner barnet gråtende av en drøm om å bli jaget av en stor, formløs skikkelse gjennom lange ganger, uten å finne veien ut. Foreldrene trøster, tenner lyset og blir sittende litt.

Sett i sammenheng gir drømmen mening: barnet kjenner nok på at det er «jaget» av nye krav og forventninger, uten helt å ha kontroll på situasjonen. Det trenger ingen dramatisk forklaring – bare en påminnelse om at følelsen er forståelig, og at det er trygt akkurat nå, i sengen, hjemme.

Ofte stilte spørsmål

Er mareritt farlig for barn?

Nei, mareritt i seg selv er ikke farlig. De er en vanlig del av barns utvikling og henger sjelden sammen med noe alvorlig. Det som kan være tungt, er søvnmangelen og uroen mareritt av og til gir – både for barnet og foreldrene.

Hvordan trøster jeg best etter et mareritt?

Vær nær, snakk rolig og la barnet fortelle om drømmen hvis det ønsker det. Mange barn har godt av å høre at «det bare var en drøm» og at de er trygge nå. Unngå å bagatellisere følelsen – den var ekte for barnet, selv om drømmen ikke var det.

Bør jeg unngå skumle historier og filmer helt?

Det kan hjelpe å begrense skumle inntrykk, særlig rett før leggetid, siden fantasien til barn ofte «låner» bilder derfra. Det handler mer om timing og mengde enn total avholdenhet.

Når bør jeg snakke med helsesykepleier eller lege om barnets mareritt?

Hvis marerittene er svært hyppige, svært intense, eller barnet virker engstelig og sliten også på dagtid over tid, kan det være lurt å ta en prat med helsesykepleier eller fastlege for å få trygghet og eventuelle råd tilpasset barnet ditt.

Er mareritt hos barn det samme som natteskrekk?

Nei. Ved natteskrekk virker barnet våkent og skremt, men husker ofte ingenting etterpå. Ved mareritt våkner barnet som regel helt, og kan gjerne fortelle om drømmen i detalj.