Ordliste – begreper fra nyhetene forklart (A–Å)

Ordlisten forklarer 20 sentrale begreper fra nyhetsbildet på en enkel og forståelig måte. Klikk på et begrep for en fyldigere forklaring, eller bruk bokstavnavigasjonen for å hoppe i lista.

A

Arketype: Et urbilde eller universelt symbol som ifølge C.G. Jung finnes i det kollektive ubevisste, for eksempel Moren, Skyggen eller Helten. Går igjen i drømmer og myter.

D

Dagrester: Freuds begrep for inntrykk og opplevelser fra dagen som dukker opp igjen og veves inn i nattens drømmer.
Det ubevisste: De delene av sinnet vi ikke er oss bevisst, men som ifølge dybdepsykologien påvirker følelser, drømmer og handlinger. Sentralt hos både Freud og Jung.
Drømmedagbok: En notatbok der du skriver ned drømmene dine rett etter oppvåkning for å huske og tolke dem bedre over tid.
Drømmetydning: Å tolke drømmenes bilder og hendelser for å finne mulig mening, følelsesmessig innhold eller sammenheng med drømmerens liv. Både en gammel tradisjon og et psykologisk verktøy.
Dyp søvn: De dype søvnstadiene (ikke-REM) der kroppen hviler og bygger seg opp. Her drømmer vi mindre og mer usammenhengende enn i REM-søvn.
Déjà vu: Den franske betegnelsen for «allerede sett» – følelsen av å ha opplevd et øyeblikk før, noen ganger forbundet med glemte drømmer.

H

Hypnagogi: De drømmeaktige synene og lydene som kan oppstå i overgangen fra våken til sovende tilstand, rett før du sovner.

K

Klardrøm: En drøm der du er klar over at du drømmer, og noen ganger kan styre handlingen selv. Kalles også lucid dreaming.

L

Luciditet: Graden av bevissthet om at man drømmer. Høy luciditet gjør det mulig å påvirke og styre klardrømmer.

M

Mareritt: En vond eller skremmende drøm som ofte vekker deg, gjerne med sterk frykt, angst eller ubehag. Vanligst i den siste delen av natten.

N

Natteskrekk: Episoder med intens frykt, skrik eller uro under dyp søvn, mest vanlig hos barn. Personen er vanskelig å vekke og husker sjelden episoden.

P

Profetisk drøm: En drøm som oppleves som et varsel om fremtiden. Vitenskapelig forklares slike opplevelser som regel med tilfeldigheter og etterrasjonalisering.

R

REM-søvn: Søvnfasen med raske øyebevegelser (Rapid Eye Movement) der de fleste og mest livaktige drømmene oppstår. Vi går gjennom flere REM-perioder hver natt.

S

Skyggen: Jungs begrep for de fortrengte eller avviste sidene av personligheten. Dukker ofte opp i drømmer som en truende eller ubehagelig skikkelse.
Symbol: Et bilde i drømmen som står for noe annet enn seg selv – en følelse, en person eller en situasjon. Betydningen avhenger alltid av drømmerens eget liv og kontekst.
Søvngjengeri: Å utføre handlinger som å gå eller snakke mens man sover, uten å være bevisst våken. Regnes som en søvnforstyrrelse, ikke en drøm.
Søvnparalyse: En tilstand der du er våken, men midlertidig ute av stand til å bevege deg, ofte ledsaget av sansebedrag. Skjer på grensen mellom søvn og våkenhet.
Søvnsyklus: Det gjentakende mønsteret av lett søvn, dyp søvn og REM-søvn som varer omtrent 90 minutter og gjentar seg flere ganger per natt.

T

Tilbakevendende drøm: En drøm som gjentar seg over tid, ofte knyttet til et uløst problem, en bekymring eller et traume.