Hvorfor får jeg mareritt?

Av Isjas-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Mareritt oppstår oftest fordi hjernen bruker den intense drømmefasen (REM-søvn) til å bearbeide stress, uro og ubehagelige følelser – og noen ganger fordi kroppen er sliten, syk eller har fått i seg noe som forstyrrer søvnen. Det betyr som regel ikke at noe er galt med deg.

Nesten alle voksne opplever mareritt innimellom, og et enkelt mareritt er sjelden noe å bekymre seg for. De aller fleste av oss drømmer mest intenst mot morgenen, i REM-søvn, og det er nettopp i denne fasen hjernen later til å «rydde opp» i inntrykk, følelser og opplevelser fra dagene før. Når det som skal ryddes opp er tungt – en konflikt, en bekymring, en sorg – kan hjernen sette det inn i en dramatisk, skremmende historie. Du våkner svett og med hjertet i halsen, men selve drømmen har som regel ikke noe å si om fremtiden din.

Hva som utløser nettopp ditt mareritt kan variere mye. For noen handler det om en konkret hendelse i hverdagen – en vanskelig samtale, en deadline, en krangel. For andre er det mer diffust: kroppen er sliten, du har sovet dårlig flere netter på rad, eller du har spist eller drukket noe sent på kvelden som gjør søvnen mer urolig.

Denne artikkelen ser nærmere på de vanligste årsakene til mareritt, hvilke varianter som går igjen, og hva du kan gjøre for å få roligere netter. Vil du først vite hva et mareritt egentlig er rent teknisk, kan du lese hva er mareritt? som en innledning.

De vanligste årsakene til mareritt

Det finnes sjelden én enkelt forklaring – som regel er det en kombinasjon av flere faktorer som gjør at hjernen produserer et mareritt akkurat denne natten.

Stress og bekymringer

Dette er trolig den aller vanligste utløseren. Når du bærer på uro over jobb, økonomi eller relasjoner, får hjernen mye å bearbeide om natten. Slike drømmer tolkes ofte som et bilde på en situasjon i våkent liv der du kjenner deg presset eller uten utvei.

Traumer og ubearbeidede opplevelser

Etter en vanskelig hendelse – et tap, en ulykke, en skremmende opplevelse – kan hjernen «spille tilbake» følelsene i drømmeform, gjerne gjentatte ganger. Går det samme marerittet igjen og igjen, er det verdt å lese mer under tilbakevendende mareritt, hvor vi går grundigere inn på hvorfor noen drømmer kommer tilbake.

Søvnmangel og uregelmessig søvnrytme

Får du for lite søvn over tid, eller har svært ujevne leggetider, kan kroppen «ta igjen» REM-søvn i klumper senere – og REM-tung søvn ser ut til å gi flere og mer intense drømmer, mareritt inkludert. Skiftarbeid, jetlag og sen skjermbruk kan alle spille inn her.

Mat, alkohol og enkelte legemidler

Tung mat, alkohol eller koffein sent på kvelden kan forstyrre søvnkvaliteten og gjøre drømmer mer kaotiske. Enkelte legemidler er også kjent for å kunne påvirke drømmemønsteret. Er du nysgjerrig på denne sammenhengen, kan du lese mer om hvordan mat og medisin kan påvirke drømmer.

Feber og sykdom

Har du feber eller er forkjølet, kjenner mange igjen ekstra intense og forvirrende drømmer. Det henger trolig sammen med at kroppen jobber hardt og søvnen blir mer oppstykket.

Vanlige varianter av mareritt

Selv om «mareritt» er en samlebetegnelse, går enkelte historier og temaer igjen svært ofte. Kjenner du deg igjen i noen av disse, kan det være nyttig å lese mer om akkurat den varianten:

• Å bli jaget eller forfulgt – et av de aller vanligste marerittemaene, ofte knyttet til noe du prøver å unngå i hverdagen. Se drømme om å bli jaget.
• Å falle uten å lande – kan tolkes som tap av kontroll eller trygghet. Se drømme om å falle.
• Å møte monstre eller skremmende skikkelser – ofte et bilde på noe ukjent eller fryktet. Se drømme om monster.
• Å være fanget eller ikke komme seg unna – kobles ofte til følelsen av å sitte fast i en situasjon.
• Krig, kaos eller katastrofer – kan handle om indre konflikt eller ytre uro du har fått med deg.
• Total mørke og desorientering – tolkes gjerne som usikkerhet om noe du ikke helt kan se løsningen på.
• Å gråte i drømmen – ofte et tegn på at følelser som er holdt tilbake på dagtid, får slippe ut om natten.

Våkner du plutselig og kan ikke bevege deg, er det gjerne noe annet enn et vanlig mareritt – da kan det være verdt å lese om søvnparalyse.

Hva sier psykologien?

Innen psykologien har mareritt lenge blitt sett på som hjernens måte å bearbeide vanskelige følelser på. Sigmund Freud mente drømmer, også de skremmende, kunne romme fortrengte ønsker og konflikter satt i symbolsk form. Carl Gustav Jung så heller mareritt som hjernens forsøk på å vise oss noe vi ennå ikke har integrert i oss selv – en «skygge» som ber om oppmerksomhet, ikke frykt.

Moderne søvnforskning legger mer vekt på REM-søvnens funksjon: her later hjernen til å sortere følelsesladet materiale, og under press kan denne prosessen bli mer dramatisk og kaotisk. Kort sagt: et mareritt er sjelden et varsel om fremtiden, men heller et tegn på at noe i nåtiden krever oppmerksomhet.

Et hverdagseksempel

Tenk deg at du har hatt en presset uke på jobb, med en vanskelig tilbakemelding fra sjefen du ikke helt fikk snakket ut om. Natt til torsdag drømmer du at du blir jaget gjennom en labyrint av korridorer, uten å finne veien ut. Du våkner med hjertebank rett før klokka ringer.

I stedet for å tenke at drømmen varsler noe fryktelig, kan det være mer nyttig å kjenne etter: Er det noe i ukens hendelser jeg ikke har fått snakket ferdig om? Kjenner jeg meg fanget i en arbeidssituasjon akkurat nå? Ofte er det nok å sette ord på følelsen – gjerne ved å skrive noen linjer i en drømmedagbok – for at marerittet skal føles mindre skremmende neste gang det dukker opp.

Ofte stilte spørsmål

Er det farlig å ha mareritt ofte?

Nei, i seg selv er mareritt ikke farlig. Det er en vanlig del av hjernens måte å bearbeide følelser og inntrykk på. Skjer det svært hyppig og påvirker søvnen og hverdagen din over tid, kan det likevel være greit å ta en prat med helsepersonell for å utelukke andre årsaker.

Kan mat før leggetid gi mareritt?

Mange opplever at tung mat, alkohol eller koffein sent på kvelden gjør søvnen mer urolig og drømmene mer intense. Se gjerne hvordan mat og medisin kan påvirke drømmer for mer om dette.

Betyr mareritt at noe fryktelig kommer til å skje?

Nei, drømmer – også skremmende ones – anses vanligvis ikke som varsler om fremtiden. De handler oftere om følelser og tanker du bærer på her og nå. Les mer om dette i kan drømmer varsle fremtiden?

Hvorfor får jeg mareritt akkurat i perioder med stress?

Stress gir hjernen mer å bearbeide om natten, og denne bearbeidingen skjer særlig i REM-søvn, drømmefasen der de fleste mareritt oppstår. Jo mer uro på dagtid, desto større sjanse for at den uroen får en dramatisk innpakning om natten.

Hva kan jeg gjøre for å få færre mareritt?

Regelmessig søvnrytme, roligere kvelder uten tung mat, alkohol eller skjerm rett før leggetid, og å sette ord på det som bekymrer deg på dagtid, kan alle bidra til roligere netter. Å skrive drømmene ned i en drømmedagbok hjelper også mange med å kjenne igjen mønstre over tid.