Hva er natteskrekk?

Av Isjas-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Natteskrekk er en kraftig fryktreaksjon som oppstår i dyp søvn, ofte hos barn – personen sitter opp, skriker eller virker livredd, men er egentlig ikke våken og husker som regel ingenting dagen etter.

Hvis du har opplevd at et barn plutselig setter seg opp i sengen midt på natten, skriker, har vidåpne øyne og virker helt fra seg – uten at det egentlig er «våkent» – har du sannsynligvis sett natteskrekk (også kalt pavor nocturnus). Det kan være skremmende å se på, men det er som regel langt mer ubehagelig for den som observerer enn for den som opplever det.

Natteskrekk skiller seg fra et vanlig mareritt på et helt grunnleggende punkt: mareritt er en drøm du husker, mens natteskrekk skjer i dyp søvn uten drømmeinnhold slik vi vanligvis tenker på det. Personen er ikke egentlig våken, og de aller fleste husker ingenting av episoden neste morgen.

Dette er en av flere ting som kan skje når søvnen ikke går helt knirkefritt gjennom natten. I denne artikkelen ser vi på hva natteskrekk er, hvordan det arter seg hos barn og voksne, og hvorfor det oftest ikke er grunn til stor bekymring.

Hva er forskjellen på natteskrekk og mareritt?

Den viktigste forskjellen ligger i når på natten det skjer og hva som huskes:

• Mareritt oppstår i REM-søvn, gjerne mot slutten av natten. Personen våkner fullstendig og kan ofte gjenfortelle drømmen i detalj.
• Natteskrekk oppstår i dyp, ikke-REM-søvn, oftest i første tredjedel av natten. Personen forblir i en slags mellomtilstand – ikke helt sovende, ikke helt våken – og har som regel ikke noe sammenhengende «drømmeminne» etterpå.

Du kan lese mer om selve søvnsyklusen og hvor drømmer hører hjemme i den på siden om REM-søvn.

Hvordan arter natteskrekk seg?

En typisk episode kan se slik ut: barnet setter seg brått opp, skriker eller gråter kraftig, puster fort, svetter og har store, stirrende øyne. Det kan virke som barnet ser rett på deg uten å egentlig se deg, og forsøk på å trøste eller vekke det fullt ut lykkes ofte dårlig – noen ganger gjør det episoden verre en liten stund. Etter noen minutter roer barnet seg og sovner videre som om ingenting har skjedd.

Fordi barnet virker så oppskaket, er det lett å tenke at det har hatt en fryktelig drøm om mørke eller et monster. Men siden dette skjer i dyp søvn og ikke i drømmefasen, er det ofte mer riktig å tenke på det som en «feilkobling» i overgangen mellom søvnstadier enn som en historie barnet opplever inni hodet.

Vanlige varianter av natteskrekk

Natteskrekk kan se litt forskjellig ut fra person til person og fra episode til episode. Noen kjente varianter:

• Natteskrekk hos småbarn (2–6 år) – den klassiske formen, ofte i starten av natten, og som regel noe barnet vokser av seg.
• Natteskrekk med søvngjengeri – barnet reiser seg og går rundt mens det fortsatt er i denne mellomtilstanden.
• Natteskrekk hos voksne – sjeldnere, men kan dukke opp igjen i perioder med mye stress, søvnmangel eller uregelmessig søvnrytme.
• Gjentatte episoder samme natt – forekommer, men er mindre vanlig enn én enkelt episode.
• Episoder uten skrik – noen ganger er det mer stønning, uro og febrilske bevegelser enn tydelig skriking.

Hvis episodene kommer igjen og igjen over lang tid og oppleves som belastende, kan siden om tilbakevendende mareritt være et naturlig sted å lese videre – selv om mekanismen bak er litt annerledes.

Hva sier psykologien og søvnforskningen?

Natteskrekk regnes som en såkalt parasomni – en atferdsforstyrrelse knyttet til søvn, i samme familie som søvngjengeri. Det handler ikke om at barnet «drømmer noe fælt», men om at hjernen delvis våkner opp fra dyp søvn på en uryddig måte. Faktorer som spiller inn kan være tretthet, feber, uregelmessig søvn eller at kroppen er i en fase med mye vekst og modning i nervesystemet.

De fleste barn vokser dette av seg i løpet av barneårene. Hos voksne kan episoder noen ganger henge sammen med perioder med høyt stressnivå eller søvnunderskudd, men det trenger ikke bety noe dypere enn at kroppen trenger mer hvile og ro.

Et konkret eksempel

Tenk deg at du hører barnet ditt skrike klokken ti om kvelden, bare en time etter leggetid. Du løper inn og finner det sittende opp i sengen med vidåpne øyne, gråtende og uten å svare når du kaller navnet. Du prøver å ta det i armene, men det virker nesten som om barnet vrir seg unna og fortsetter å skrike i et par minutter til – før det plutselig roer seg og synker tilbake i puten, tilsynelatende sovende igjen. Neste morgen husker barnet absolutt ingenting av dette, mens du selv har ligget våken og bekymret deg resten av natten. Dette er nettopp mønsteret som kjennetegner natteskrekk: kort, intenst, og uten spor i hukommelsen etterpå – selv om det kan kjennes svært dramatisk for den som er vitne til det.

Hva kan du gjøre hvis det skjer?

Fordi personen ikke egentlig er våken under episoden, er det ofte lite å hente på å prøve å vekke eller resonnere med barnet mens det pågår. Det som som regel hjelper mest er å sørge for at omgivelsene er trygge (slik at barnet ikke skader seg hvis det beveger seg), snakke rolig og lavt, og la episoden gå sin gang. Faste leggetider og nok søvn ser ut til å kunne redusere hvor ofte episodene skjer for mange.

Hva symboliserer natteskrekk i drømmetydning?

Siden natteskrekk ikke er knyttet til et bestemt drømmeinnhold på samme måte som et vanlig mareritt, er det lite tradisjonell symboltolkning knyttet direkte til fenomenet selv. Det som gjerne blir tydet symbolsk, er heller de temaene som dukker opp i vanlige mareritt rundt samme periode i livet – som å bli fanget eller å oppleve krig og kaos i drømmen. Hvis du selv husker innhold fra natten, er det disse dreiningene som kan være verdt å reflektere over – ikke episoden med natteskrekk i seg selv.

Ønsker du en bredere innføring i hvorfor vi i det hele tatt drømmer og hvordan tydning fungerer, kan sidene hvorfor drømmer vi? og hvordan tyde drømmene dine være gode utgangspunkt.

Ofte stilte spørsmål

Er natteskrekk farlig?

Nei, i de aller fleste tilfeller er natteskrekk ikke farlig, selv om det kan se svært dramatisk ut. Det regnes som en vanlig og som regel ufarlig del av søvnutviklingen, særlig hos barn. Vedvarer bekymringen, er en prat med helsepersonell alltid et godt valg.

Husker barnet natteskrekken neste dag?

Som regel ikke. Fordi episoden skjer i dyp søvn og ikke i drømmefasen, er det svært vanlig at barnet våkner uten noe minne om at noe har skjedd i det hele tatt.

Kan voksne også oppleve natteskrekk?

Ja, selv om det er langt vanligere hos barn. Hos voksne dukker det gjerne opp i perioder med mye stress, søvnmangel eller uregelmessig døgnrytme, og roer seg ofte når søvnen normaliserer seg.

Hva er forskjellen på natteskrekk og søvnparalyse?

De er ganske ulike fenomener. Ved søvnparalyse er personen bevisst, men midlertidig ute av stand til å bevege seg, gjerne rett før innsovning eller ved oppvåkning. Ved natteskrekk er personen derimot ikke bevisst i vanlig forstand, og episoden skjer typisk tidligere på natten, i dyp søvn.

Bør jeg vekke barnet under en episode?

Mange søvneksperter anbefaler heller å sørge for at barnet er trygt og vente til episoden går over av seg selv, siden forsøk på å vekke barnet fullt ut noen ganger kan forlenge uroen. Snakk gjerne rolig og lavt mens du er til stede.